Ikke framtidsrettet strømnett

Mye av kraftnettet i Norge ble bygd den gangen da de ulike områdene skulle være selvforsynt med strøm. Dagens nettstruktur bærer preg av dette. Nettet er ikke tilpasset dagens utfordringer. Det er behov for store investeringer i regional- og sentralnettet. Dessverre gir dagen nettregime feil incentiver.

Ny kraft

Utnyttelse av vannkraft og annen ny, fornybar energi blir et viktig tiltak for å løse den globale klimakrisen. Men utbygging ny vannkraft, vindkraft til lands og til havs, småkraft og bølgekraft krever nettilknytning. Dagens linjenett har ikke tilstrekkelig kapasitet og utforming for å ta imot kraften fra alle de realistiske utbyggingsplanene som fins.

Svake forbindelser

Sikker kraftforsyning er avhengig av et stabilt overføringsnett med god kapasitet. Nettet må kunne frakte store mengder kraft inn i området i nedbørsfattige perioder, og det må kunne transporteres overskuddskraft ut av området når tilsiget er stort. Flaskehalser vil i verste fall sette forsyningssikkerheten i fare, og kan gi store økonomiske tap for produsentene. Vestlandet og Midt-Norge er i en slik situasjon. I 2008 tapte BKK 300 millioner kroner før skatt fordi kraftprisen i prisområdet NO1 (Sør-Norge) låg under systemprisen. Dette var penger ut av vinduet for våre eiere. Så kan det anføres at det fins vinnere: kundene i området som fikk lavere strømpris enn kundene i resten av landet. Isolert sett er det rett, men de andre kundene betalte en høyre pris enn de egentlig skulle sammenlignet med en ens systempris over hele landet (Norden). En av kongstankene bak energiloven var at kundene skulle få prisutjevning. Mangelfull nettutbygging er et hinder for å oppfylle intensjonen i energiloven.

CO₂-reduksjon

CO₂-utslippene på norsk sokkel utgjør rundt ¼ av de totale norske CO₂-utslippene. Elektrifisering av deler av olje- og gassinstallasjonene til havs vil gi betydelige klimagassreduksjoner. Men elektrifisering av Nordsjøen vil også kreve investeringer i nettet på land.

Kraftutveksling

Vannkrafteksport er kanskje Norges fremste bidrag for å løse klimakrisen. Norsk vannkraft kan erstatte elektrisitet produsert med fossilt brensel på Kontinentet. Særlig kan norsk vannkraft brukes til å ta effekttopper. Samtidig må Norge kunne importere kraft fra utlandet når det behøves. For å kunne spille det norske vannkraftsystemet opp mot varmekraftverkene på en optimal måte – både økonomisk og klimamessig – må kapasiteten på utenlandskablene styrkes betydelig.

Et regime på tvers

Skal vi løse nettproblemene, må det investeres betydelige summer. Og det haster å komme i gang. Kraftnettet er en monopolaktivitet, regulert av NVE. Dagens nettregime er på mange måter bøygen for nettselskapene. Det stimulerer ikke til investeringer selv om de er samfunnsøkonomisk gunstige. Heller ikke vedlikehold ”lønner” seg for nettselskapene, selv om all sunn fornuft tilsier at godt vedlikehold bør belønnes. Konsesjonssøknader tar også altfor lang tid å få behandlet. Vi trenger et nytt nettregime der det er sammenheng mellom nettselskapenes oppgaver i samfunnet og tillatt inntekt. Inntektsrammene må baseres seg på de oppgavene som det enkelte selskap faktisk utfører, og ikke som i dag på analyser som sammenligner vidt forskjellige selskaper. Det bør også innføres lovpålagte maksimaltider for behandling av konsesjonssøknader. Det er med andre ord på høy tid at nettregulering atter kommer på den politiske dagsordenen, slik at hindringene for å bygge og drive et klimafremmende og samfunnsøkonomisk nett, blir fjernet.

Hilsen Atle Neteland
konsernsjef BKK