Årsberetning 2008

Hovedpunkter

Konsernresultatet for 2008 ble 225 mill. kroner svakere enn året før. Dette skyldes i første rekke urealiserte, negative verdiendringer på valutakontrakter og økt skattekostnad. Urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter gir et stort positivt bidrag. Kraftproduksjonen var 1.166 GWh lavere enn i fjor, men høyere enn middelproduksjonen. Områdeprisene var i snitt ca. 53 prosent høyere enn i 2007, mens områdeprisen var lavere enn systemprisen på Nord Pool i første halvår som følge av begrenset overføringskapasitet ut av Sør-Norge.

I forhold til 2007 er endringene som følger:

Virksomheten

Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, kabel-tv, bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling av energi.

Vår visjon i 2008 var ”Vestlandets eget kraftselskap”. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen.

Økonomiske resultater

Regnskapsprinsipper

Konsernets regnskapsprinsipper har ikke vært endret i 2008 med unntak av prinsipp for regnskapsmessig håndtering av fellesmålte tjenester (BKK Energimåling AS) som er endret fra brutto- til nettoføring. Effekten av prinsippendringen er at andre driftsinntekter er redusert med 45 mill. kroner og varekostnad er redusert med 50 mill. kroner.

Fortsatt drift

I samsvar med Regnskapsloven § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Årsresultat

Relatér inn artikkel med kilde-id [7498].

Resultat før skatt ble 1.511 mill. kroner, som er en nedgang på 100 mill. kroner. Av nedgangen representerer verdiendringer i finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi 317 mill. kroner. Skattekostnaden gikk opp med 125 mill. kroner, mens resultat etter skatt gikk ned med 225 mill. kroner til 772 mill. kroner. Totale IFRS-effekter i år er negative med 96 mill. kroner mot en positiv effekt på 4 mill. kroner året før.

Avkastning

Avkastning på anvendt kapital var 8,7 prosent i 2008. Tilsvarende tall var 9,7 prosent året før. Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 6,4 prosent mot 7,8 prosent i 2007. Avkastning på egenkapitalen var 10,2 prosent mot 13,0 prosent året før.

Driftsinntekter

Relatér inn artikkel med kilde-id [7499].

BKK-konsernet hadde i 2008 en omsetning på 4.121 mill. kroner. Dette er en økning på 303 mill. kroner fra 2007. Energiinntektene går opp med 325 mill. kroner. Økningen skyldes høyere priser som mer enn kompenserer for lavere produksjon. Områdepris Bergen var 32,4 øre/kWh i 2008 mot 20,6 øre/kWh i 2007. Vannkraftproduksjonen var 1 166 GWh lavere enn i fjor. Salg av fjernvarme øker med 19 mill. kroner som følge av økt volum. Inntekter fra kraftoverføring er uendret. Salg av telekomtjenester økte med 37 mill. kroner. Andre driftsinntekter går ned med 58 mill. kroner. Korrigert for endring av regnskapsprinsipp reduseres andre driftsinntekter med 13 mill. kroner.

Relatér inn artikkel med kilde-id [7500].

Netto driftsinntekter ble 3.967 mill. kroner. Det er en økning på 931 mill. kroner fra året før. Økningen skyldes i tillegg til endringene omtalt over, i hovedsak en positiv verdiendring av kraftkontrakter på 615 mill. kroner.

Driftskostnader

Driftskostnadene ble 1.587 mill. kroner. Dette er en økning på 106 mill. kroner fra året før. Lønnskostnader økte med 105 mill. kroner. Av denne økningen var 68 mill. kroner aktiverte egne lønnskostnader knyttet til investeringsarbeider. Netto økning ble da 37 mill. kroner. Økningen skyldes flere ansatte som følge av planlagt økning i investeringer, økte pensjonskostnader og generell lønnsvekst. Avskrivninger og andre driftskostnader er økt med henholdsvis 19 mill. kroner og 50 mill. kroner.

Driftsresultat

Relatér inn artikkel med kilde-id [7501].
Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble 2.910 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 2.380 mill. kroner. Driftsresultatet er 824 mill. kroner høyere enn året før. Av økningen utgjør verdiendringer i kraftkontrakter 615 mill. kroner. Driftsresultatet gikk opp med 289 mill. kroner for kraftproduksjonen og ned med 136 mill. kroner for nettvirksomheten. Telekom og fjernvarme viser bedret driftsresultat.

Resultatandeler tilknyttede selskaper

Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 277 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 69 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra året før er positiv med 91 mill. kroner og skyldes i hovedsak verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter (61 mill. kroner).

Finansposter

BKK har valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Sikringsstrategien har fungert tilfredsstillende gjennom finansuroen.

Kronen svekket seg betydelig mot euro i 4. kvartal. En svakere krone gir positiv resultateffekt for BKK, fordi vi da får flere kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar imidlertid til å dempe den positive resultateffekten, ettersom kronesvekkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndssolgt. Ved utgangen av 2008 var 46 prosent av forventet euroinntekt de kommende 48 månedene forhåndssolgt. Kronesvekkelsen i kvartalet innebar en betydelig verdiendring på valutakontraktene, og denne var negativ med 812 mill. kroner per 31.12.08. I januar 2009 har kronen igjen styrket seg mot euro, og en del av den urealiserte, negative verdiendringen vi hadde ved utgangen av 2008 er reversert.

Skatter

Skattekostnaden i 2008 utgjorde 740 mill. kroner mot 615 mill. kroner året før. Økningen skyldes at skatt på grunnrente økte fra 206 mill. kroner til 379 mill. kroner som følge av høyere kraftpriser delvis motvirket av lavere vannkraftproduksjon. Skatteprosenten økte fra 38,1 prosent til 48,9 prosent. Dette skyldes at høyere kraftpriser førte til at skattekostnad på grunnrente økte med 84 prosent.

Kontantstrøm og kapitalforhold

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1.776 mill. kroner, som er en økning på 196 mill. kroner fra i fjor. Konsernets investeringsaktiviteter var på 867 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på -362 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 548 mill. kroner. Konsernets evne til å egenfinansiere investeringer er god.

Konsernets totalkapital utgjorde 18.673 mill. kr og egenkapitalen 7.543 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 40,4 prosent. Som følge av endrede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelser, er det ført estimatavvik på 211 mill. kroner direkte mot egenkapitalen. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene.

Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 5.067 mill. kroner, som er en reduksjon på 12 mill. kroner fra siste årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 3.193 mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 870 mill. kroner.

I 2008 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Syv sertifikatlån og tre obligasjonslån er tatt opp. På grunn av store låneforfall i 2009 har BKK i andre halvdel av 2008 arbeidet med å forlenge forfallsstrukturen. BKK har således tatt opp tre nye obligasjonslån i 4. kvartal med løpetid på henholdsvis 5 og 9 år, hvor det er lånt til sammen 1.400 mill. kroner.

Relatér inn artikkel med kilde-id [7502].
På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endres forfallsstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. Det har i 4. kvartal vært god aktivitet i BKK-papirer. Kredittmarginene har økt gjennom hele perioden på grunn av den globale finansuroen. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2008 består av bankinnskudd på ca 2,0 mrd. kroner, i tillegg kommer trekkfasiliteter på til sammen 1,3 mrd. kroner.

Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i 2005. Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner.

Konsernets investeringer i varige driftsmidler i 2008 var (i mill. kroner):

Av investeringsbeløpet omfatter 168 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet.

Disponering av årets resultat

Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 1.001 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1.207 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik:

Fordelingen av konsernresultat før skatt blir derved:

*) Størrelse på utbytte beregnes på grunnlag av resultat i BKK AS som var høyere enn konsernresultatet.

Andre forhold

Eierstyring og selskapsledelse

BKK følger ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” så langt den passer for selskapet og eierskap. Styret har utarbeidet en redegjørelse som beskriver hvorledes BKK følger anbefalingen med omtale av alle avvik. Redegjørelsen fremgår av årsrapporten .

Styret har fra 1. september et revisjonsutvalg som forbereder styrets behandling av oppgaver knyttet til finansiell rapportering, internkontroll og revisjon. Medlemmer av utvalget er Eli Skrøvset, leder, Hermann Saue og Svein Davidsen. Selskapets internrevisor er utvalgets sekretær.

Styrets arbeid

Det var fire endringer i styrets sammensetning i 2008. Medlemmene Brit Astrid Bennet, Harald Matre, Tone Hernes og Ingun Marie Leikvoll ble erstattet med Beate Hamre Deck, Morten Bildøy, Mona Skår og Trude Kremner. Styret takker avtroppende styremedlemmer for innsatsen. Styret har gjennom året avholdt 9 styremøter. Ved siden av å følge den løpende driften, har styret arbeidet mye med utfordringer knyttet til selskapets kunderettede virksomhet.

Etisk forretningsdrift

BKKs etiske retningslinjer ble revidert i 2006 etter en omfattende prosess. Retningslinjene tydeliggjør de holdninger og adferd konsernet forventer av hver enkelt medarbeider og i forhold til god forretningspraksis. Det gjennomføres et flerårlig opplegg som setter etikk på dagsorden. BKK oppdaterte i 2008 system for varsling av mistanke eller kjennskap til brudd på etiske retningslinjer gjennom ulike kanaler hvor varsler også kan fremstå anonym. Det ble i 2008 gjennomført et antikorrupsjonsseminar for ledere i konsernet.

Risiko og internkontroll

BKK har en helhetlig risikostyring basert på COSO-modellen. Det fastsettes en samlet risikoramme for konsernet som danner grunnlag for rammene knyttet til styring av risiko av konsernets sentrale risikofaktorer. Disse omfatter markedsoperasjoner, finansforvaltning, rammebetingelser og driftsaktiviteter. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av all forretningsaktivitet.

Det er en betydelig volum-, pris og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes av brenselpriser og priser på CO2-kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag slik vi så det i Sør-Norge i 2008. BKK styrer markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter, rammer og løpende rapportering for all handelsvirksomhet.

Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for likviditets- og motpartsrisiko. Markedsrisiko og øvrig finansiell risiko følges opp av uavhengige backoffice- og middleoffice-funksjoner og rapporteres jevnlig til konsernledelse og styre.

Operasjonell risiko styres gjennom detaljerte prosedyrer og beredskapsplaner. Deler av risikoen avlastes gjennom tegning av forsikring. Det legges stor vekt på å styre HMS-risikoen gjennom prosedyrer, registrering, analysering og rapportering av farlige forhold, skader og uønskede hendelser.

Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter- og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene på området nettutbygging øker risikoen for manglende markedsadgang.

Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Konsernet er kommet godt i gang med etablering et kvalitetsstyringssystem hvor samtlige hovedprosesser vil bli dokumentert og evaluert. Som ledd i den interne kontrollen er det i 2008 etablert internrevisjon. Internrevisor rapporterer til konsernsjef og styrets revisjonsutvalg.

Miljøpåvirkning

BKK bidrar til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 98 prosent kommer fra fornybare kilder og 2 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Det benyttes naturgass til kraft- og varmeproduksjon ved kogenenerering. Uten kogenerering, ville gassen vært faklet direkte i Gasnor sitt LNG-anlegg. I fjernvarmevirksomheten benyttes naturgass som tilleggsenergi og olje som reserve. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.

Det var 10 mindre miljøuhell i 2008 hvorav ett er i kategorien alvorlig, relatert til utslipp av SF-6 gass som benyttes som isolasjonsgass i koblingsanlegg. De øvrige miljøuhellene gjelder 8 mindre oljelekkasjer og ett gjaldt manglende minstevannføring. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten som beskriver utslipp av BKKs virksomhet og avfallshåndtering.

BKK kjøper fra og med 2007 kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomhet.

FoU

I BKK er FoU et middel for å stimulere til nyskaping og innovasjon. Målet er å øke BKKs konkurransekraft gjennom behovsdrevet FoU-innsats og å utvikle nye teknologiske løsninger og ny kunnskap:

• Innenfor eksisterende kjernevirksomhet
• Innenfor definerte satsingsområder og satsninger

BKKs FoU-engasjement skal profilere konsernet som en pådriver i regionen, hvor evne til fornyelse av egen kjernevirksomhet står sentralt. BKK har som mål å synliggjøre konsernet som en interessant og ettertraktet partner for eksterne kompetanse- og fagmiljøer, i tillegg til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for dagens og morgendagens talenter. BKK har i løpet av 2008 blant annet vært med på å berede grunnen for to nasjonale FoU-sentre lokalisert i Bergen. Begge disse FoU-sentrene skal bringe frem ny kunnskap og teknologi innenfor ny fornybar energi, henholdsvis relatert til geotermisk energi og offshore vind.

Organisasjon

BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1 132 medarbeidere, inkludert 37 lærlinger.

Økningen i antall ansatte var på 84 fra året før og skyldes planlagte investeringer i nye kraftverk og ny aktivitet innen forretningsområde Energi og nye overføringslinjer. I tillegg er antall ansatte økt midlertidig som følge av forventet naturlig avgang. Konsernet har gjennomført ønsket rekruttering gjennom 2008 og har merket en bedret rekrutteringssituasjon på slutten av året. BKK vil ha fokus på ”employer branding” fremover som følge av stor naturlig avgang de nærmeste årene.

Helse, miljø og sikkerhet

BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2008 på 4,9 prosent, som er 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2007. Skadefraværsfrekvensen (H1) ble 5 mot et mål på 0. Resultatet er likevel det beste noensinne i BKK. Det har vært 11 skader som har medført fravær. H2-verdien har også gått ned i forhold til i 2007. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få avdekket farlige forhold og uønskede hendelser. BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Styret har fokus på konsernets satsing på HMS og vil følge utviklingen nøye.

Likestilling

BKK søker en jevn kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i lederstillinger. Kvinneandelen var 22 prosent, noe som er en økning på ett prosentpoeng fra året før.

Av totalt 112 nyansatte i konsernet i 2008 var 31 kvinner. Dette utgjør en andel på 28 prosent. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapporten for mer informasjon.

Omdømme

Konsernets omdømmemåling for fjerde kvartal viser fremgang på imøtekommenhet, miljøsatsing og evne til å tenke løsningsorientert. Særlig fremgang har kvaliteten pålitelighet, hvor vi registrerer tidenes beste måling. Når det gjelder serviceinnstilling og totalinntrykket av BKK, ligger dette på et stabilt, tilfredsstillende nivå. Målingen viser at betydningen av å være en lokal aktør peker entydig i positiv retning. Særlig gjelder dette for betydningen av lokale eiere og plassering av BKKs hovedkontor i Bergen. Målingen viser at BKK nå er den mest kjente bredbåndsleverandøren i vår region.

Forretningsområder

Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon og BKK Varme, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft, Småkraft, Himal Power og annen kraftproduksjon.

Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2008 var 7,2 TWh, som er ca. 14 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Akkumulerte tilsig i 2008 var 105 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av desember var noe lavere enn på samme tid i fjor.

BKK omsatte i 2008 157 GWh fjernvarme og 26 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetningen av fjernvarme ble 9 GWh over resultat for 2007, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum.

Kollsnes kogenereringsverk har produsert 46 GWh kraft og 12 GWh varme i 2008. Dette er dobbelt så mye kraft og noe mer varme enn i fjor. Økningen i kraftproduksjon skyldes blant annet ferdigstillelse av et nytt Kogenereringsanlegg.

Ved inngangen til 2009 var fyllingsgraden for norske kraftmagasin på 68 prosent. Dette er ca 4 prosentpoeng under mediannivået og ca 7 prosent under fjorårets nivå.

Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntjeningen i nettvirksomheten er samlet sett omtrent som forventet i 2008.

Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 7.621 GWh i 2008. Dette er en reduksjon på 3,7 prosent i forhold til 2007. Midlertidig stans i virksomhet, energieffektivisering og avviklet virksomhet hos enkelte større næringskunder er årsaken til dette. Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 61 prosent, leveranse til industri med 33 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent.

Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent for 2008. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 19,0 mill. kroner, mot 21,2 mill. kroner i 2007.

Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft og Enivest.

BKK Marked AS selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 38 mill. kroner som er vel 14 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel god respons og salg knyttet til selskapets nye fibersatsing Altibox.

BKK Energimåling AS sin hovedaktivitet fremover er fellesmåling og fordelingsmåling for større boligsamvirker med sikte på å effektivisere bruk av energi og bidra med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Driftsinntekter per 4. kvartal er 27 mill. kroner, noe som er vesentlig lavere enn tidligere år. Dette skyldes endret prinsipp for inntektsføring og påvirker ikke selskapets resultat.

Tallene er eksklusive konserninterne forhold.

Utsikter fremover

Magasinbeholdning ved inngangen til 2009 er tilnærmet normal og gitt normalt tilsig gjennom året, forventes vannkraftproduksjon å tilsvare beregnet middelproduksjon. Markedet forventer lavere kraftpris for 2009 enn året før. BKK har sikret deler av produksjonen til høyere priser enn det dagens markedspriser tilsier.

Nedkjølingen i norsk og internasjonal økonomi har medført lavere kraftpriser som følge av lavere brenselpriser og redusert etterspørsel fra industrien. Til tross for et krevende finansmarked forventer styret at BKK ikke vil ha vansker med å oppnå lånefinansiering av selskapets investeringer eller refinansiering.

BKK ønsker å spille en aktiv rolle i arbeidet mot de klimamål som Norge kommer til å vedta som følge av Fornybarhetsdirektivet. Dette betyr at BKK står overfor store investeringer de neste årene ved bygging av nye og fornyelse av eksisterende vannkraftverk i tillegg til nye regionalnettsanlegg.

Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hoved-inntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil også peke på at konsernresul-tatet, som følge av rapportering etter IFRS, vil svinge mer enn det har gjort etter tidligere benyttet regelverk.

Bergen, 31. desember 2008
26. mars 2009