Døråpner for ren energi og lokal verdiskaping

Fra nettsentralen i Bergen overvåker driftsingeniør Mona og hennes kolleger kraftnettet døgnet rundt.

Et solid og fremtidsrettet kraftnett er nødvendig for å sikre kraftforsyningen på Vestlandet. BKK vil ta vår del av ansvaret for å legge til rette for lokal verdiskaping og mer fornybar energi til forbrukerne. Politikerne må legge til rette gjennom rammer og regelverk.

Mål og hovedaktiviteter

Forretningsområde Netts hovedoppgave er å gi 177 000 husstander og bedrifter mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden sikker og stabil strømforsyning. Kjernen i vår virksomhet er derfor å planlegge, bygge, drive og vedlikeholde strømnettet, som er Norges nest største.

I tillegg selger vi tjenester til bedriftskunder på områder hvor vi har vår faglige tyngde: bygging, drift og vedlikehold av høyspenningsanlegg, bygging av fibernett og utendørs belysningsanlegg.

Marked

Kraftforbruket på Vestlandet vil øke kraftig i årene som kommer. En analyse gjort av SNF for Hordaland fylkeskommune viste et kraftunderskudd i regionen på 2,3 terawattimer i 2006, som vil øke til 4,8 terawattimer i 2020. Både bedrifter og privatfolk blir stadig mer avhengig av alltid å ha lys i lampen, strøm på pc-en og jevn spenning for å unngå forstyrrelser i avanserte apparater. Dette stiller høye krav til oss som planlegger og vedlikeholder nettet.

Når strømforbruket er høyt blir ledningene tungt belastet, og feil på en viktig forbindelse kan mørklegge mange hjem og bedrifter. I Bergen har situasjonen vært anstrengt når store ledninger har vært koblet ut på grunn av oppgradering eller graving i gatene. Godt samarbeid med andre aktører bidro til at vi unngikk store strømbrudd i disse periodene. I oktober tordnet uværet "Ulrik" over Vestlandet og tok strømmen fra over 15 000 kunder, noen av dem i over ett døgn. Heldigvis har vi en erfaren vaktstyrke som viser stor dugnadsånd i slike situasjoner. Totalt sett hadde vi en leveringssikkerhet på 99,99 prosent også i 2008. 

Nettet må styrkes i takt med kundenes behov. I året som gikk har vi blant annet utvidet Kollsnes transformatorstasjon, skiftet liner på hovedledningen mellom Matre og Bergen og bygd om deler av kabelnettet i sentrum. Vi er i gang med å skifte 1000 mastetransformatorer, de fleste i Nordhordland, noe som vil redusere faren for strømbrudd i tordenvær. Av hensyn til sikker forsyning installerer vi kameraovervåking i flere større transformatorstasjoner.

I 2007 la vi om rutinene for vedlikehold av nettet. Vi kontrollerer alle anlegg systematisk og følger opp feil og mangler etter faste kriterier. Slik sikrer vi lik oppfølging i hele forsyningsområdet og får brukt ressursene der de trengs mest.

Hovednettet må styrkes

Utbedring og vedlikehold av dagens nett er likevel ikke nok for å sikre strømforsyningen i fremtiden. For å unngå omfattende strømbrudd og store energitap på overbelastede ledninger, må selve hovednettet på Vestlandet forsterkes. I dag blir nettet en flaskehals i perioder med høyt forbruk. Kraften som finnes i systemet når ikke alltid frem til dem som trenger den, og nye produsenter av fornybar kraft slipper ikke til på nettet med den nye kraften.

Vi ser frem til at regjeringen skal avgjøre ankesaken om Statnetts planlagte forbindelse i Hardanger (Sima-Samnanger), som vil gi strømforsyningen inn til vår region et ekstra bein å stå på. I vårt eget nett planlegger vi en ny 300 kilovolt-forbindelse fra Modalen via Matre og Mongstad til Kollsnes, som vil gi god forsyningssikkerhet til både Kollsnes og Bergensområdet. Etappen Mongstad-Kollsnes ble lagt ut på offentlig høring våren 2008, og vakte kraftig debatt om luftledning eller kabel. Luftledninger på dette nivået får betydelige konsekvenser for natur og nærmiljø, mens kabel i jord eller sjø er åtte til ti ganger dyrere enn luftledning. Når BKK planlegger nye ledninger søker vi å kombinere luftledning og kabel på en måte som gir en akseptabel balanse mellom miljøkonsekvenser og samfunnsøkonomi. Vi venter at regjeringens beslutning om Sima-Samnanger vil gi føringer for kabling i andre prosjekter. Siste etappe i vår utbygging, Modalen-Mongstad, ble meldt inn til NVE i desember 2008 og skal på høring våren 2009.

Åpner for småkraft

Strømnettet er en nøkkel for å slippe til ny fornybar kraft som vind og småskala vannkraft. I kommunene Voss, Granvin, Ulvik, Ullensvang, Kvam og Samnanger har vi kartlagt et potensial for 260 megawatt ny kraft, nok til å forsyne 52 000 husstander. Men kapasiteten i nettet er sprengt, og vi har de siste årene sagt nei til en rekke grunneiere som planlegger småkraftverk og ønsker å koble seg til nettet. Vi mener dette er uholdbart med tanke på klimautfordringen og Norges mål om mer fornybar energi. Høsten 2008 søkte vi derfor om å få ruste opp nettet i Hardanger, Voss og Samnanger slik at ny småkraft kan bli virkelighet. Søknaden ble positivt mottatt lokalt, og vi regner med at anleggene kan stå ferdig i 2013.

Stabil nettleie og nye målere

BKK eier og driver distribusjonsnettet for strøm i 16 kommuner, og alle husstander og virksomheter i dette området er nettkunder hos oss. Kundene betaler nettleie, som dekker utbygging, drift, vedlikehold og vaktberedskap i nettet. Nettleien som våre privatkunder betaler, har vært uendret siden 2006. Sammenligninger gjort av analyseselskapet Pareto viser at BKKs nettleie er blant landets rimeligste. Halvparten av nettleien er offentlige avgifter som BKK er pålagt å kreve inn på vegne av staten.

Høsten 2008 anbefalte NVE at alle landets husstander får installert nye og avanserte strømmålere innen utgangen av 2013. De nye målerne vil overføre data automatisk til nettselskapene, og forenkler dermed hverdagen for kundene som slipper å lese måleren jevnlig. Teknologien åpner også for energistyring, løpende informasjon om kraftpriser og andre fremtidsrettede tjenester for morgendagens kunder. BKK har allerede slike målere hos 12 000 borettslag og bedriftskunder. Per mars 2009 har vi installert nye målere hos 1200 private husholdninger. De neste fire årene skal vi besøke over 160 000 kunder for å skifte måler, en investering på 350-400 millioner kroner.

Pålitelig leverandør til storkunder

Salget av tjenester i bedriftsmarkedet hadde et svært godt år i 2008. Vi utførte vel 100 årsverk for eksterne kunder og omsatte for 234 millioner kroner, 5 millioner høyere enn året før. Vårt største enkeltoppdrag var hos StatoilHydro på Mongstad, hvor vi har bygd om en transformatorstasjon og lagt høyspenningskabler. Vi har også utført kabelarbeid for Hafslund Nett i Osloregionen. Vi har avtale om drift og vedlikehold av gatelys med tolv kommuner, til sammen over 60 000 lamper. Vi har levert belysning til spennende byrom som Festplassen i Bergen og Nesttun torg. Som leverandør til Statens vegvesen har vi arbeidet med trafikksikker belysning av gangfelt. Videre er våre planleggere og montører tungt inne i BKK-konsernets satsing på fiberutbygging til private hjem.

Det er både lønnsomt og lærerikt å konkurrere om oppdrag i det eksterne markedet. Denne satsingen gir oss mulighet til å utvikle spisskompetanse og beholde større fagmiljøer enn vi ellers kunne hatt. Konkurransesituasjonen bidrar til at hele organisasjonen blir mer effektiv og skjerpet, og variasjonen i oppdrag gjør BKK til en attraktiv arbeidsgiver. Kundene oppgir at de gjerne velger oss fordi vi er en pålitelig leverandør med stor faglig tyngde og spesialkompetanse.

Finanskrisen har så langt påvirket vår sektor lite. Vi merker stor etterspørsel etter våre tjenester også i 2009, og ordrebøkene er nesten fulle.

Forventninger til ny nettpolitikk

Nettet er en monopolvirksomhet, som blir nøye regulert og kontrollert av myndighetene (gjennom NVE) for å sikre at det blir drevet på en rasjonell måte for samfunnet. NVE fastsetter blant annet hvor mye nettselskapene kan ta inn i nettleie og hvordan utbygginger skal finansieres.

Dagens regelverk gir store utfordringer både for nettselskapene som skal sikre en stabil kraftforsyning, og for kunder som ønsker å knytte seg til nettet. I dag er det slik at reglene motiverer til å utsette kostnader, eller unngå dem helt. I mange tilfeller er det direkte ulønnsomt for nettselskapene å gjøre investeringer som samfunnet er tjent med.

Spesielt ser vi dette når produsenter ønsker plass til ny kraft i et nett der kapasiteten er sprengt. I dag kan én utbygger få knytte seg til gratis, mens en annen må finansiere tiltak til mange millioner kroner, avhengig av tid og sted for tilknytningen. For nettselskapet kan nødvendige investeringer i nettet gå med tap selv om en kraftprodusent er villig til å dekke kostnadene. Dette gjør systemet uforutsigbart for både produsenter og nettselskap. En annen problemstilling er lang saksbehandlingstid hos myndighetene, som gjør at utbyggingsprosjekter trekker ut i tid.

BKK er i dialog med myndighetene og deltar i bransjens arbeid for å få nødvendige endringer i regelverket. Vi forventer at Stortinget vedtar en ny nettpolitikk som legger langt bedre til rette for at nettselskapene kan gjøre vår del av jobben for en fremtidsrettet energiforsyning i årene som kommer.

Nøkkeltall for BKK Nett