Årsrapport 2010

Grønne muligheter

- Jeg tror at elsertifikatordningen i første omgang vil øke tempoet i utbyggingen av småkraft og vindkraft, sier konsernsjef Atle Neteland.

Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skape forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi.

I en rapport om grønne forretningsmuligheter i Norge, utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group, hevdes det at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette tilsvarer en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen. Det handler om å forsere overgangen til et mer energieffektivt samfunn basert på CO2-frie energibærere.

Rapporten tar blant annet for seg områdene måle- og styringssystemer for energi, effektiv belysning, vindkraft, vannkraft, ”svingkraft” til Europa, og infrastruktur for elbiler.

Elsertifikater kan sikre fornybarmålene

I beslutningen om å etablere et felles norsk-svensk elsertifikatmarked fra 2012, ligger en kime til grønn verdiskaping. Samtidig har jeg stor tro på at sertifikatordningen kan medvirke til at fornybarmålene nås.

Forslaget til en lov om elsertifikater har som mål å fremme utbyggingen av fornybar energi i Norge. Sertifikatene, av mange kalt “grønne”, skal utløse 13,2 terawattimer (TWh) ny fornybar energi i Norge innen 2020. Det tilsvarer om lag det doble av BKKs produksjon i dag og 10 prosent av landets totale vannkraftproduksjon.

Systemet innebærer at produsenter av fornybar kraft får et elsertifikat av staten for hver produsert megawatt-time (MWh). Ved å selge elsertifikat får produsenten en ekstra inntekt. For BKK og andre kraftprodusenter betyr det at flere prosjekter blir lønnsomme. Ordningen er dermed et skikkelig incitament for investeringer i fornybar energiproduksjon.

Jeg tror at ordningen i første omgang vil øke tempoet i utbyggingen av småkraft og vindkraft. Utbyggerne, leverandører, vertskommuner og lokalsamfunn vil høste gevinstene. Klimaet er også en vinner.

Flaskehalser må fjernes

Men det er to flaskehalser som først må fjernes. Den ene finnes i selve transportveien for strømmen. Og det er ikke bare én flaskehals, men mange. Disse må bort og kapasiteten i nettet må økes. I dag er nettet sprengt mange steder og det er ikke plass til nyprodusert fornybar energi. Jeg tror også at sertifikatordningen vil øke presset på å få bygget flere kabelforbindelser til utlandet.

Den andre flaskehalsen finner vi hos konsesjonsmyndighetene. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har i dag for liten saksbehandlerkapasitet. Konsesjonsbehandlingen for utbyggingsprosjekt for både vannkraftprosjekt og strømnett tar altfor lang tid.

Jeg tror at sertifikatordningen vil føre til økt trykk på behandling av konsesjonssøknader, og at køene vil øke. Tilsvarende kan man forvente en økt pågang av ankesaker i OED. Behandlingstiden for konsesjonssøknader må ned. Ellers vil utbyggingstempoet bremses og Norge kommer på etterskudd med sine fornybarforpliktelser.

Ikke kapasitet i nettet til småkraft

Småkraftutbyggingen har allerede skapt nye grønne verdier, optimisme, verdiskaping og utvikling i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Bare i Hordaland er det i dag registrert 116 småkraftverkprosjekt. I Hardanger, Voss og Samnanger er det planer om å bygge ut 260 megawatt med ny vannkraft. Det tilsvarer forbruket til 52 000 husstander. Kraften har en årlig verdi på 300–400 millioner kroner. Bare Samnanger kommune, med sine 2 400 innbyggere, er det et potensial på 47 megawatt småkraft.

Flere småkraftprosjekter (6-7) kan imidlertid ikke bygges før kapasiteten i nettet er bedret. Nærmere 50 grunneiere er involvert i disse prosjektene.

Elektrifisering av transportsektoren er også et godt eksempel på en satsing som kan medvirke til at fossil energi etter hvert kan fases ut og overtas av grønne, utslippsfrie energibærere.

I følge rapporten “Et nytt transportparadigme i emning”, utgitt av Samferdselsdepartementet nylig, er elektrisk motorkraft den mest energieffektive måten å drive bevegelse på. Derfor vil elektrisiteten “vinne frem - i kombinasjon med IKT-løsninger som optimaliserer og skaper synergier med andre løsninger”, kan vi lese i rapporten.

Rapporten sier ikke noe om når dette paradigmeskiftet vil skje, men levner ingen tvil om at det er strøm som i fremtiden skal overta etter fossil drivkraft i transportsektoren.

Satsingen på bygging av en infrastruktur for elbiler er allerede så smått i gang. I vårt område ledet vi i 2010 arbeidet med etablering av 152 ladepunkter for elbiler sammen med kommunene, Hordaland fylkeskommune, private interessenter og Transnova.

En ny gullalder

Vindkraft utgjør et stort potensial for lokal og regional verdiskaping – en ny gullalder etter oljeeventyret. De regionale energiverkene i Vestlandsalliansen (Tafjord Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi, Sognekraft, BKK, Sunnhordland Kraftlag og Haugaland Kraft) regner 4 terawatt-timer (TWh) som et realistisk potensial for vindkraftproduksjon på Vestlandet i 2025.

Selskapene i Vestlandsalliansen har dannet selskapene Vestavind Kraft og Vestavind Offshore. Vestavind Offshore har Norges eneste konsesjon for en offshore vindpark, Havsul I på Mørekysten, med en produksjonskapasitet tilsvarende årlig strømforbruk i 50 000 husstander.

Norges unike offshore olje- og gasskompetanse gir oss et fortrinn i utbyggingen av vindmøller til havs. Vindkraftsatsingen legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Bygging av 100 nye offshore vindmøller i Norge per år forventes å gi 1000 nye industriarbeidsplasser.

Jeg tror den siste tids engasjerende debatt om strømforsyning og behovet for økt kapasitet i nettet har vekket mange. Stadig flere ser verdiene og mulighetene som et robust strømnett kan utløse. Men skal de grønne mulighetene realiseres, må det gjøres noe med “den usynlige” køen på transportveiene for elektrisiteten.