Årsrapport 2010

Hovedpunkter

Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn 2009. Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen.

Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn 2009. Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen. Tapet på kraftkontrakter var på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner i 2009. Reduksjonen ble delvis motvirket av en økning i netto produksjonsverdi av vannkraft på 166 mill. kroner. Vannkraftproduksjonen i 2010 var hele 1 731 GWh (26 prosent) lavere enn året før. Områdeprisene har økt med 19,1 euro/MWh til 52,8 euro/MWh i 2010, en økning på 57 prosent fra året før. I tillegg ble urealiserte verdiendringer på kraft-, valuta og rentekontrakter redusert med 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper

I forhold til 2009 er endringene som følger:

Energiinntekter	1 836	mill. kroner	går ned med	23 prosent
Overføringsinntekter	1 314	mill. kroner	øker med	12 prosent
Telekom inntekter	310	mill. kroner	er tilnærmet uendret
Andre inntekter	257	mill. kroner	går ned med	9 prosent
Driftsresultat	1 082	mill. kroner	går ned med	16 prosent

Virksomheten

Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og fellesmåling av energi.

Vår visjon er ”Vi gir morgendagen nye muligheter”. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen.

Økonomiske resultater

* Sammenlignbare tall for tilsvarende periode i 2009 vises i parentes.

Regnskapsprinsipper

Det er ikke foretatt endringer i konsernets regnskapsprinsipper i 2010.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Årsresultat

Resultat før skatt ble 1 258 mill. kroner (1 981 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak lavere energisalg og negativ endring i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter på 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. Skattekostnaden er redusert med 206 mill. kroner i 2010. Resultat etter skatt i 2010 ble 596 mill. kroner (1 113 mill. kroner). IFRS-effekter er -223 mill. kroner (309 mill. kroner).

Avkastning

BKK-konsernets avkastning er redusert i forhold til 2009, og ligger noe under den langsiktige målsetningen for konsernet. Den reduserte avkastningen skyldes hovedsakelig tap på prissikring. Utviklingen påvirkes også av generelle markedsforhold, som utdypes nærmere under avsnittet om markedsutvikling.

Tall i %	2010	2009	2008
Avkastning på anvendt kapital	6,2	11,5	9
Totalkapitalrentablitet	4,8	7,8	6,4
Egenkapitalrentablitet	8,8	15,2	10,2

Driftsinntekter

BKK-konsernet hadde i 2010 en omsetning på 3 717 mill. kroner (4164 mill. kroner). Energiinntektene er redusert med 562 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak tap på sikringsporteføljen for kraftkontrakter på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner året før.

Netto produksjonsverdi av vannkraft (ekskl. konsesjonskraft) har økt med 166 mill. kroner i forhold til året før. Områdepris for Bergen i 2010 var 52,8 euro/MWh (33,7 euro/MWh). Vannkraftproduksjonen var 1 731 GWh lavere enn i 2009. Salg av fjernvarme øker med 57 mill. kroner på grunn av flere nye kunder i Bergen sentrum og dermed økt volum. I tillegg førte en betydelig kaldere vinter til økt energiforbruk.

Høyere inntektsramme førte til 142 mill. kroner i økte inntekter fra kraftoverføring, blant annet som følge av økt nettleie til sentralnettet og kompensasjoner for kostnader i tidligere år. Salg av telekomtjenester er tilnærmet uendret. Andre driftsinntekter reduseres med 25 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av reduksjon i eksternt salg hos entreprenørvirksomheten i BKK Nett.

Netto driftsinntekter ble 2 517 mill. kroner (3 038 mill. kroner), inkludert positiv verdiendring på urealiserte kraftkontrakter med 227 mill. kroner.

Driftskostnader

Driftskostnadene i 2010 ble 1 435 mill. kroner (1750 mill. kroner). Aktiverte egne investeringsarbeider er redusert med 59 mill. kroner fra året før, og dette skyldes mindre investeringsaktivitet med bruk av intern arbeidskraft. Lønns- og pensjonskostnader viser en reduksjon på 218 mill. kroner, hvorav en resultatført planendring av pensjoner som følge av revidert folketrygd utgjør 180 mill. kroner. Se også omtale under avsnittet kontantstrøm og kapitalforhold. Av-/nedskrivninger er redusert med 119 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig ekstraordinære avskrivninger på anleggsmidler i 2009, som også gir lavere grunnlag for ordinære nedskrivninger i 2010. Andre driftskostnader er gått ned med 42 mill. kroner som følge av en reduksjon i kunderelaterte kostnader og innleide tjenester.

Driftsresultat

Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 1 622 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 1 082 mill. kroner (1288 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra energisalg. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 584 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 188 mill. kroner for nettvirksomheten. Driftsresultatet for bredbåndsvirksomheten øker med 193 mill. kroner, som følge av nedskrivninger og avsetninger i 2009 og restruktureringstiltak i 2010 i BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Underliggende drift i bredbåndsvirksomheten viser i 2010 en bedring i driftsresultat på 45 mill. kroner i forhold til året før, ikke hensyntatt endring i pensjonskostnader. Fjernvarmevirksomheten øker med 29 mill. kroner, mens fellesmåling er tilnærmet uendret.

Resultatandeler tilknyttede selskaper

Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 228 mill. kroner (235 mill. kroner). Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger av merverdier med 65 mill. kroner. Negative urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter for tilknyttede selskaper er 80 mill. kroner, dette motvirkes av økning i andre inntekter. Det er innarbeidet positive resultatandeler på 26 mill. kroner som gjelder endringer av innarbeidede resultatdeler pr 31.12.09.

Finansposter

BKK utsettes for valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Kronen har i 2010 styrket seg noe mot euro. En sterkere krone vil gi en negativ resultateffekt for BKK fordi vi da får færre kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar til å dempe den negative resultateffekten, ettersom kronestyrkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndsolgt. En styrket norsk krone i 2010 har gitt utslag i positiv urealisert verdiendring på rente og valutakontrakter, som per 31.12.2010 var på 108 mill. kroner (686 mill. kroner). Ved utgangen av 2010 var 50 prosent av forventet euroinntekt de kommende 12 månedene forhåndsolgt.

Andre netto finanskostnader er redusert med 69 mill. kroner i forhold til året før, og hovedårsaken er realiserte gevinster i forbindelse med endring av rentestrategi.

Skatter

Skattekostnaden i 2010 utgjorde 662 mill. kroner (868 mill. kroner). BKK-konsernet hadde i 2010 en skatteprosent på 53 prosent (44 prosent) som består av alminnelig skatt på 28 prosent og 30 prosent grunnrenteskatt på kraftinntekter.

Grunnrenteskatten var i 2010 på 378 mill. kroner (361 mill. kroner). Grunnlaget for grunnrenteskatt er i hovedsak spotpriser, og resultat av sikringshandel blir ikke hensyntatt. Brutto grunnrenteinntekt har økt med 6 prosent i 2010 som følge av økt produksjonsverdi. Fradragene i grunnrente økte med 8 prosent (55 mill. kroner). Dette skyldtes økte driftskostnader og at friinntekten (risikofri rente) ble økt fra 2 prosent til 2,3 prosent.

Kontantstrøm og kapitalforhold

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1 271 mill. kroner (1 486 mill. kroner). Endringen skyldes blant annet en nedgang i betalt skatt på 184 mill. kroner, og redusert innbetaling til pensjonsordninger med 104 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra konsernets investeringsaktiviteter var på 248 mill. kroner (-2 298 mill. kroner). Dette skyldes tilbakebetaling av kortsiktig lån på 1 100 mill. kroner fra Sogn og Fjordane Energi. Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på -335 mill. kroner (1061 mill. kroner). Netto økning i likviditetsbeholdning i 2010 ble dermed 1 185 mill. kroner.

Konsernets totalkapital utgjorde 18 177 mill. kr (17 671 mill. kroner), og egenkapitalen 6 301 mill. kroner (7 139 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 35 prosent (40 prosent). Det er bokført -140 mill. kroner direkte mot egenkapitalen, som gjelder estimatavvik pensjoner. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene.

Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 7 005 mill. kroner (7225 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 2 082 mill. kroner (1 744 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjør 518 mill. kroner (685 mill. kroner).

I 2010 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Det ble gjennom året tatt opp ni nye sertifikatlån og to nye obligasjonslån.

På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endres forfallstrukturen på lånegjelden, selv om ikke nye lån blir tatt opp. Det har gjennom året vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2010 består av bankinnskudd på 1 341 mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner.

Låneforfall

Konsernets investeringer i varige driftsmidler mv. i perioden 2007- 2010 var (i mill. kroner):

tall i mill. kroner	2010	2009	2008	2007
Kraftverkanlegg	154	167	106	133
Immateriell eiendel kraftproduksjon		90
Nettanlegg	373	305	321	197
Fjernvarmeanlegg	52	47	54	51
Telekomanlegg	94	170	111	70
Andre driftsmidler	30	21	58	24
Sum	703	800	650	475
Herav reinvesteringer	276	225	168	115

Av investeringsbeløpet i 2010 omfatter 276 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet.

I tillegg er det foretatt en finansiell investering i SN Power AfriCa AS på til sammen 70 mill. kroner, som utgjør en eierandel på 18 prosent. Stemmeberettiget eierandel utgjør 20 prosent.

Disponering av årets resultat

Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 729 mill. kroner (736 mill. kroner). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1 778 mill. kroner (1 939 mill. kroner). Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik:

Disponering av årets resultat i mill. kroner
Avsatt til utbytte	1300
Overført til fond for vurderingsforskj	129
Overført til annen egenkapital	-700
Årsresultat	729
Avgitt konsernbidrag	-44
Mottatt konsernbidrag	641

2010 er det siste året (av totalt 3 år) hvor konsernet betaler ut ekstraordinært utbytte på 500 mill. kroner. Styret vurderer kapitaliseringen av selskapet som tilfredsstillende.

Fordelingen av konsernresultat før skatt blir derved:

Allokering av resultat før skatt BKK konsern i %

Andre forhold

Risiko og internkontroll

BKK har en helhetlig risikostyring basert på COSO-modellen, og det fastsettes en samlet risikoramme for konsernet. Denne legges til grunn for rammer knyttet til styring av risiko for sentrale risikofaktorer. Disse omfatter markedsoperasjoner, finansforvaltning, rammebetingelser og driftsaktiviteter. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapningen og er en integrert del av all forretningsaktivitet. BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og risikokultur.

Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO2-kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter, rammer og løpende rapportering for all handelsvirksomhet.

Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for likviditets- og motpartsrisiko. Markedsrisiko og øvrig finansiell risiko følges opp av uavhengige backoffice- og middleofficefunksjoner og rapporteres jevnlig til konsernledelse og styret i BKK AS.

Operasjonell risiko styres gjennom etablerte prosedyrer og beredskapsplaner. Deler av risikoen avlastes gjennom tegning av forsikring. Det legges stor vekt på å styre HMS-risikoen gjennom prosedyrer, registrering, analysering og rapportering av farlige forhold, skader og uønskede hendelser. Konsernet er i ferd med å ferdigstille et kvalitetsstyringssystem hvor hovedprosesser løpende dokumenteres og evalueres.

Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene ved nettutbygging kan true forsyningssikkerheten, og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK arbeider aktivt for å skape forståelse for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer.

Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårs rapportering. Som ledd i den interne kontrollen etablerte konsernet i 2008 internrevisjon. Internrevisor rapporterer til styret.

Markedsutvikling

De hydrologiske forholdene har preget det nordiske kraftmarkedet 2010, i motsetning til årene før hvor en rekke andre forhold har vært sentrale drivere for kraftprisen. Oppspillet til 2010 var en tørr og kald desember i 2009 og dette ble etterfulgt av to kalde måneder samtidig som svenske kjernekraftverk hadde store driftsproblemer og produserte vesentlig mindre enn forventet. Dette tærte kraftig på vannmagasinene og lite nedbør førte til lave snømagasiner. Ressurssituasjonen for Norge og Sverige var på det laveste 35 TWh under normalt. Situasjonen ble forbedret ved import og normalisering av nedbør gjennom våren og sommeren, men en ny tørr og kald periode i november og desember førte til at vann- og snø-magasinene var under 40 TWh lavere enn normalt ved årsskiftet. Dette tilsvarer omtrent 10 % av årsforbruket i det nordiske forbruksområdet.

Effekten av de lave tilsigene og det høye forbruket i 2010 var høye kraftpriser gjennom hele året. Spesielt gjaldt dette februar med en gjennomsnittlig spotpris på 55,8 øre/kWh og desember der prisen var hele 64,6 øre/kWh. For året sett under ett var prisen rekordhøye 42,5 øre/kWh.

Kraftprisutvikling 2010

Det er knyttet stor spenning til innføringen av det foreslåtte el-sertifikatsystemet fra 2012. Formålet er å sørge for en utbygging av ca. 26 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020. Spenningen er knyttet til flere forhold. I tillegg til den politiske usikkerheten i forbindelse med innføringen av systemet, er spørsmålet om markedet rent praktisk vil fungere og sette priser som er høye nok til at investeringene kommer. Fordelingen av investeringer mellom Norge eller Sverige er uviss, og det er også knyttet usikkerhet til hvilken teknologi som vil dominere.

Utviklingen av kraftprisen vil kunne bli påvirket av sertifikatsystemet. Mest sannsynlig vil systemet avdempe en stigning i kraftprisen, men variasjonene i pris vil sannsynligvis ikke reduseres.

Selv med et fungerende sertifikatmarked, vil kull- og gass-prisene være vesentlige parametere ved fastsetting kraftprisen i årene framover. I et langsiktig perspektiv er det derfor få grunner til å anta fallende kraftpriser. Håndteringen av klimaproblematikken ved å bruke kvotemarkeder er svært sentral for kraftprisutviklingen. Økende klimabevissthet vil føre til stigende kraftpriser og motsatt dersom dette temaet mister fokus.

FoU

I BKK er FoU et virkemiddel for å stimulere til nyskapning og innovasjon. FoU-engasjementer har et langsiktig perspektiv, og skal profilere konsernet som en pådriver i regionen, hvor evne til fornyelse av egen kjernevirksomhet står sentralt. BKK har som mål å synliggjøre konsernet som en interessant og ettertraktet partner for eksterne kompetanse- og fagmiljøer, i tillegg til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for dagens og morgendagens talenter. Målet er å øke BKKs konkurransekraft gjennom behovsdrevet FoU-innsats og derigjennom få tilgang til ny relevant kunnskap både innenfor eksisterende kjernevirksomhet og definerte satsningsområder.

BKK har bidratt til å etablere nasjonale kompetansesentre innenfor geotermisk energi og offshore vindkraft, og ser nå nytten av å være en aktiv deltaker i disse sentrene.

BKK er som største eier i Vestavind Offshore en sentral bidragsyter for å få realisert Norges første offshore vindpark, Havsul. Utbyggingen av offshore vindkraft i Nordsjøen representerer et nytt og spennende forretningsområde for kraftprodusentene og leverandørindustrien i EU og Norge. Offshore vindkraft er ennå i en tidlig fase med store utfordringer innen både teknologi og logistikk som må løses for at offshore vindkraft skal bli konkurransedyktig mot annen kraftproduksjon. Høsten 2010 utlyste Vestavind Offshore en anbudskonkurranse om utvikling av et nytt konsept for å bygge vindmøller til Norges første fullskala offshore vindpark. Dette sammen med vår FoU-satsning i regi av NORCOWE (ett av de åtte nasjonale kompetansesentrene) vil kunne bidra til å bringe frem nye innovative løsninger som vil gjøre offshore vindkraft til en stabil og sikker energikilde.

BKK er også en aktiv deltaker innenfor elektrifisering av transportsektoren. Clean North Sea Shipping er et europeisk forskningsprosjekt som ledes av Hordaland Fylkeskommune og som blant annet fokuserer på nødvendige rammevilkår for at landstrøm til skip skal være realiserbart i større skala. ECAR er et norsk forskningsprosjekt i regi av SINTEF med fokus på lad bare biler og nødvendige forutsetninger for at slike biler skal bli mer attraktive for potensielle brukere. BKK deltar aktivt i disse FoU-prosjektene som begge har som formål å redusere miljøutslippene fra denne sektoren, noe som vil gi et positivt bidrag til et bærekraftig samfunn.

FoU er også viktig for utvikling av konsernets kjernevirksomhet. Gjennom samarbeid med Energi Norge, SINTEF Energiforskning og NTNU deltar BKK aktivt for å bidra til attraktive forskningsmiljø og teknologiutvikling innenfor vannkraft. Forbedring av eksisterende anlegg og økt sikkerhet er sentralt innenfor FoU prosjekter knyttet til dam sikkerhet. Mer effektiv utnyttelse av vannressurser er sentralt i FoU prosjekter med tema innenfor produksjonsplanlegging.

Eierstyring og selskapsledelse

BKKs overordnede styringssystem er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21.oktober 2010. Konsernets verdigrunnlag og etiske retningslinjer legger grunnlaget for god eierstyring og selskapsledelse i BKK. Styret har vedtatt at anbefalingen skal følges så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernets eierskap og organisering. Formålet er en klargjøring av rolledelingen mellom eiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen.

Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gir et rammeverk for hvordan god og transparent styring og kontroll med virksomheten skal sikre langsiktig verdiskapning for konsernets interessenter. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse skal BKK bygge tillit, styrke relasjoner og legge grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. BKK er bevisst sitt samfunnsansvar og er opptatt av å ha et godt samspill med eiere, kunder, partnere, myndigheter, samarbeidspartnere, leverandører, ansatte, grunneiere og media. Åpen, tilgjengelig og pålitelig kommunikasjon skal sikre at BKK har gode relasjoner til viktige interessenter og samfunnet for øvrig. Den fullstendige redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse i BKK fremgår av årsrapporten.

Styrets arbeid

Styret har gjennom året avholdt 10 styremøter. Ved siden av å følge den løpende driften, har styret arbeidet mye med å vurdere selskapets strategi og oppfølgingen av denne.

Samfunnsansvar

BKK har som mål å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. For BKK betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. For BKK er det viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften og i forhold til våre interessenter. For ytterligere informasjon vises det til kapitelet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten. BKK vil i løpet av 2011 etablere retningslinjer for samfunnsansvar i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

Etiske retningslinjer

BKK har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. De etiske retningslinjene er oversatt til engelsk, i tillegg til at det er utformet en presentasjon til bruk ved foredrag om etikk til engelskspråklige samarbeidspartnere. Varsling av mistanke eller kjennskap til brudd på etiske retningslinjer kan gjøres gjennom selskapets kvalitetssystem, hvor varsleren også kan fremstå som anonym.

Klima- og miljøpåvirkning

BKK bidrar positivt til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 97 prosent kommer fra fornybare kilder og 3 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Det benyttes naturgass til kraft- og varmeproduksjon ved kogenerering. Uten kogenerering ville gassen vært faklet direkte i Gasnor sitt LNG-anlegg på Kollsnes. I fjernvarmevirksomheten benyttes naturgass som tilleggs–energi og olje som reserve. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.

Konsernet har ikke hatt noen alvorlige miljøuhell i 2010, men 10 mindre uhell (19 i 2009). Herav er det 6 mindre utslipp av olje eller gass til ytre miljø. Det har videre vært 3 mindre miljøuhell i forbindelse med drift av kraftverk, hvorav ett medførte fiskedød nedstrøms på grunn av luftovermetning. Arbeid med vinkelsliper førte til en mindre lyngbrann i september. Antall miljøuhell er omtrent halvert fra året før. BKK-konsernet fokuserer kontinuerlig på forbedringer. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten som blant annet omtaler utslipp og avfallshåndtering som følge av BKKs virksomhet.

BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten.

Organisasjon

BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett (Infrastruktur fra 1.1.2011) og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1 088 fast ansatte medarbeidere. Dette er 35 færre medarbeidere enn ved siste årsskifte.

I løpet av 2010 ble 11 lærlinger fast ansatt etter fullført læretid. Antall lærlinger ved utgangen av 2010 var 43.

		2010	2009	2008
Årsverk ekskl. lærlinger	antall	1 041	1 083	1 055
Lærlinger	antall	43	44	37
Kvinneandel	prosent	23	23	22
Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger	år	47	46	47
Gjennomsnittsalder kvinner	år	44	44	43
Gjennomsnittsalder menn	år	47	47	48
Turnover prosent	prosent	1,9	1,4	4

Attraktiv arbeidsgiver

Den årlige organisasjonsundersøkelsen viser at konsernets medarbeidere trives i sine jobber og opplever BKK som en god arbeidsplass.

BKK-konsernet satser bevisst på arbeidsgiverprofilering blant skoleelever og studenter for å tiltrekke den kompetansen det er behov for i konsernet fremover. I Universums undersøkelser blant ingeniører og studenter ble BKK kåret til "Årets rakett" blant de 100 mest attraktive bedriftene i Norge.

Fordeling årsverk

I løpet av året har 115 medarbeidere deltatt på kompetansegivende studier i prosjektledelse og styrekompetanse. Andre året av BKKs interne bachelorstudium i elkraftteknikk med energimontørkompetanse er gjennomført med 17 deltakere. Studiet arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Bergen. 39 medarbeidere fikk i 2010 støtte til ekstern kompetanseutvikling gjennom konsernets stipendfond.

Likestilling og diskriminering

BKK søker en jevn kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i lederstillinger. Kvinneandelen var 23 prosent, som året før. Tabellen under viser kvinneandel i prosent av totalt antall ansatte i konsernet.

	Kvinner	Kvinner i selskaps-ledelse
Forretningsområde Energi	17	14
Forretningsområde Nett	14	18
Forretningsområde Kunde	41	39
Morselskap	52	42
Sum totalt	23	26

Av totalt 42 nyansatte i konsernet i 2010 var 13 kvinner. Dette utgjør en andel på 31 prosent. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 97 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, noe som er en økning på 1 prosent fra året før. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten for mer informasjon.

Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Som ledd i dette føres nå fortløpende oversikt over antall søkere med utenlandsk opprinnelse, samt antall personer på arbeidstrening i BKK. Dette for å kunne overvåke om vi oppnår en positiv utvikling uten å sette i verk andre virkemidler enn generell bevisstgjøring.

Helse, miljø og sikkerhet

BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2010 på 4,5 prosent (5,1 prosent). Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,7 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,8 prosent.

HMS nøkkeltall		2010	Mål	2009	2008
Sykefravær	prosent	4,5	< 4,5	5,1	4,9
herav korttidsfravær (1 - 16 dager)	prosent	1,7		1,9	1,9
herav langtidsfravær (> 16 dager)	prosent	2,8		3,2	3
Antall fraværsdager		12858		14520	12871
Skadefraværsfrekvens (H1 - verdi)		11	0	4	5
Skadefrekvens (H2 - verdi)		25	5	15	15
Skadefravær (F - verdi)		432		30	163

Etter flere år med nedgang i skadefraværsfrekvensen (H1-verdien) for konsernet, har vi i 2010 fått en vesentlig økning i forhold til 2009. H1-verdien har økt fra 4 til 11. Det har totalt vært 25 skader som har medført fravær.

De fleste av skadene (med og uten fravær) skyldes fall, løft/vridning og sammenstøt/slag. Et felles trekk ved de fleste av skadene er at de ikke skjer i forbindelse med større planlagte operasjoner, men i stor grad inntreffer under rutinepreget arbeid, og når en skal forflytte seg til og fra der arbeidsoppgavene skal utføres.

Som følge av den alvorlige skadesituasjonen (både skader med og uten fravær) vil vi i enda større grad prioritere det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Skadene har i all hovedsak oppstått i BKK Nett og BKK Produksjon. Disse selskapene har derfor i løpet av året planlagt og satt i verk flere tiltak.

Tiltak på tvers av selskapene:

• Forsterket og mer konsekvent bruk av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel
• Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger i forhold til deres rolle)
• Få enda større oppmerksomhet om rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser
• Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet
• Følge opp internrevisjonsrapport om HMS og utarbeidede tiltak Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr
• Befaringer og revisjoner med fokus på farlige forhold og personsikkerhet
• Vurdere konsekvenser ved brudd på bestemmelsene om HMS
• Skjerpet fokus på skader ved forflytning mellom arbeidssteder

BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Fokus på innrapportering av uønskede hendelser vil gjøre oss bedre i stand til et godt forebyggende arbeid. Innrapporterte HMS saker viser en økning i forhold til samme periode i fjor. Årsaken til dette kan være kontinuerlig fokus på innrapportering, samt innføring av nytt forbedringssystem. Uønskede hendelser blir rutinemessig gjennomgått, med ekstra fokus på hendelser med potensiale for alvorlige skader, personskader og miljøhendelser. Oppfølging og tilbakemelding av innrapporterte hendelser er skjerpet, noe som bekreftes av en økning i korrigerende tiltak.

Styret er opptatt av kontinuerlig fokus på videreutvikling og forbedring av konsernets HMS-arbeid. Trenden med et økende antall skader understreker viktigheten av et skjerpet fokus på HMS-arbeid, og styret vil følge utviklingen nøye.

Omdømme

Totalinntrykket av BKK har holdt seg stabilt gjennom året, og sammenlignet med bransjen generelt ligger selskapet på et høyt nivå. Dette på tross av et tidvis massivt fokus på linjeutbygging.

Gjennom året registrerte vi en liten nedgang på merkevarestrategiske parametere knyttet til vår markedsposisjon, men resultatene stabiliserte seg i 4. kvartal. Noe som indikerer ønsket effekt på implementerte tiltak. Vi forventer at disse parameterne vil styrkes i 2011. Blant annet som følge av ny visuell profil, interne tiltak og satsinger forankret i vår strategiske posisjon.

Forretningsområder

Driftsinntekter per forretningsområde

EBITDA per forretningsområde

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, SN Power AfriCa AS og annen kraftproduksjon.

Vannkraftproduksjonen i 2010 var 5 TWh, som er ca. 26 prosent mindre enn i 2009. Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 68 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 0,5 TWh lavere enn på samme tid i fjor.

I 2010 er det omsatt 224 GWh fjernvarme og 17 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetning av fjernvarme er hele 48 GWh høyere enn resultat for 2009, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum samt høyt forbruk grunnet et kaldt år.

Kollsnes kogenereringsverk har produsert 57 GWh kraft og 12 GWh varme i år. Dette er 23 prosent mer kraftproduksjon enn i fjor og varmeproduksjon på nivå med i fjor.

Ved utgangen av 2010 (ut uke 52) var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 45 prosent. Dette er ca. 26 prosent under mediannivået for uke 52 og 19 prosent under fjorårets nivå. I 2010 har det nyttbare tilsiget vært på 101 TWh noe som er 22 TWh mindre enn normalt.

		2010	2009	2008
Vannkraftproduksjon årsmiddel	GWh	6 767	6 675	6 661
Vannkraftproduksjon faktisk	GWh	5 001	6 732	7 205
Installert ytelse (BKKs andel)	MW	1 685	1 685	1 682
Magasinbeholdning	GWh	1 575	2 098	2 303
Hel- og deleide kraftverk (vann og varme)	antall	34	33	32
Andel av kraftproduksjon i Norge	prosent	4,4	5,1	5,1
Systempris - Nord Pool	euro/MWh	53,06	35,0	44,7
Områdepris Bergen – Nord Pool	euro/MWh	52,8	33,7	39,2
Varmeproduksjon	GWh	236	188	169
Varmekraftproduksjon	GWh	74	50	72

Segmentinntekter forretningsområde Energi (mill. kroner):

	2010	2009
Netto fysisk spotsalg inkl. systemtjenester	2 110	1 941
Finansielle sikringskontrakter; kraft	-458	434
Finansielle sikringskontrakter; valuta	-31	-138
Konsesjonskraft	36	40
Kogenerering	19	16
Orgination and trading	10	10
Fjernvarme	157	98
Tjenestesalg	43	57
Sum	1 728	2 359

BKK forhåndsselger en del av kraftproduksjonen for å unngå store tap ved fall i prisene. I 2010 ble kraftprisene langt høyere enn forventet, og prissikringen ga et tap på 458 mill. kroner sammenlignet med den prisen BKK kunne oppnådd ved å selge all kraftproduksjon i spotmarkedet. I 2009 ga prissikringen en gevinst på 434 mill. kroner.

Forretningsområde Nett

Forretningsområde Nett (Infrastruktur fra 1.1.2011) består av selskapene BKK Nett AS og BKK Elsikkerhet AS.

Nettvirksomheten sitt resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Regnskapsresultatet for nettvirksomheten er langt bedre enn forventet for 2010, som følge av endring i pensjonsforpliktelse (engangseffekt). Den underliggende inntjeningen er omtrent som forventet i monopolvirksomheten og noe bedre enn forventet fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten.

Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 8 705 GWh i 2010. Dette er en økning på 11,7 prosent i forhold til 2009. Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 58,5 prosent, leveranse til industri med 34,7 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,8 prosent.

Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,990 prosent i 2010. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er anslått til 34 mill. kroner (23 mill. kroner).

		2010	2009	2008
Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo	mill. kr	81	-131	-19
Levert energi regionalnett	GWh	8 705	7 792	7 621
Levert energi distribusjonsnett	GWh	5 229	4 880	4 900

Segmentinntekter for forretningsområde Nett (mill. kroner):

Inntekter fra kraftoverføring (monopolvirksomhet)	2010	2009
Distribusjonsnett	1 193	979
Regionalnett	351	95
Sentralnett	34	40
Sum	1 579	1 113
Inntekter fra forretningsvirksomheten	2010	2009
Entreprenørtjenester til energi og industri	25	56
Salg og vedlikehold av veilysanlegg	54	58
Andre inntekter	10	12
Sum	89	126

Forretningsområde Kunde

Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Fiber AS (tilhører forretningsområde Infrastruktur fra 1.1.2011), Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS.

BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. I tillegg leverer selskapet boligalarm og varmepumper.

BKK Fiber AS leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked sine kunder, samt internt i BKK-konsernet.

I 2010 er det gjennomført en betydelig omstillings- og effektiviseringsprosess. Dette resulterte i en oppdeling av BKK Marked AS og etablering av BKK Fiber AS sommeren 2010. Selskapene leverer gode resultater allerede fra 2010.

Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordrings- tjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Eksternt salg pr. 31.12 er 21 mill. kroner. Dette er litt høyere enn fjoråret.

BKK Energimåling AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Driftsinntekter 2010 er vel 24 mill. kroner, som er noe lavere enn fjoråret. Resultat etter skatt er likevel ca. 1 mill. kroner bedre enn 2009.

Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold:

		2010	2009	2008
Omsetning	mill. kr	390	382	355
Varekostprosent	prosent	37	36	36

Segmentinntekter forretningsområde Kunde (mill. kroner):

	2010	2009
Telekominntekter	310	313
Alarminntekter	22	21
Andre inntekter	13	21
Sum	344	355

Utsikter fremover

Ved inngangen til 2011 var ressurssituasjonen preget av det høye forbruket og det lave tilsiget i løpet av 2010. Dette hadde tappet kraftig på magasinene og noen tørre måneder på slutten av 2010 førte også til lavere snømagasin enn normalt.

I de første månedene av 2011 har været normalisert seg noe, men fortsatt er vannmagasiner og snømagasiner vesentlig lavere enn normalt. Svikten i snømagasiner er størst i Øst-Norge. Den lave ressurssituasjonen i begynnelsen av 2011 vil sannsynligvis påvirke markedet i store deler av året, selv med normale nedbørsforhold framover. Langtidsmagasiner er nedtappet og dette tar tid å fylle opp, og det er sannsynlig med et prisnivå som sikrer import av kraft i deler av døgnet. Dette betyr et prisnivå i nærheten av prisen i Tyskland. Et nytt tørrår vil bli krevende, men sannsynligheten for at dette skal inntreffe er svært lav. Magasinnivået i BKK-området er betydelig under normalt for årstiden etter den kalde høsten. Det er viktig for BKK å ha en magasinfyllingsgrad som trygger forsyningssikkerheten ved ulike tilsigsforhold.

Kraftnettet er en kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av. For å bedre forsyningssikkerheten i Bergensområdet er det avgjørende å styrke nettet både inn til og innen området. Statnett fikk 1. mars 2011 stadfestet konsesjonen på kraftledning Sima - Samnanger som skal stå ferdig i 2012. Nettet inn til BKK-området oppnår derved normal forsyningssikkerhet. I tillegg er BKKs konsesjonssøkte kraftledninger mellom Mongstad og Kollsnes og mellom Mongstad og Modalen avgjørende for å sikre stabil og sikker strømforsyning i Bergensområdet. 31. januar sendte NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet der direktoratet anbefaler at BKK får bygge kraftledningen mellom Mongstad og Kollsnes.

Styret venter et resultat etter skatt for 2011 fra underliggende drift som er høyere enn det som ble oppnådd året før, gitt normale tilsigsforhold.

Bergen, 31. desember 2010

31. mars 2011

Martin Smith-Sivertsen styreleder	Steinar Bysveen nestleder	Beate Hamre Deck
Anne-Gine Hestetun	Hermann Saue	Eli Skrøvset
Henning Villanger	Torill Selsvold Nyborg	Svein R. Davidsen
Morten Bildøy	Trude Kremner	Per Erik Nordbø
	Atle Neteland konsernsjef