Årsberetning 2007
Hovedpunkter
2007 ble et meget godt år for BKK med økning i omsetning og ny produksjonsrekord på 8,4 TWh som følge av godt tilsig. Årsresultatet er ca 15 prosent ned og skyldes urealiserte negative verdiendringer på kraftkontrakter. Året har vært preget av et volatilt kraftmarked med de laveste prisene siden 2002 og usikkerhet rundt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten. Områdetimepris Bergen har i 2007 variert fra 0,17 Eur/MWh til 73,15 Eur/MWh, mens døgnprisen har variert fra 2,07 Eur/MWh til 52,24 Eur/MWh.
I forhold til 2006 er endringene som følger:
| Energiinntekter | 2 061 | mill. kroner, | øker med | 9,9 prosent | |
| Overføringsinntekter | 1 165 | mill. kroner, | reduseres med | 0,1 prosent | |
| Telekominntekter | 247 | mill. kroner, | øker med | 17,0 prosent | |
| Andre inntekter | 344 | mill. kroner, | øker med | 13,4 prosent | |
| Driftsresultat | 1 556 | mill. kroner, | reduseres med | 17,2 prosent |
Resultat etter skatt og minoritet ble 1005 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende.
Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling.
Virksomheten
Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv og bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen.
Fortsatt drift
I samsvar med Regnskapsloven § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.
Regnskapsprinsipper
BKK rapporterer fra og med 2007 konsernregnskapet i henhold til "International Financial Reporting Standard" (IFRS). BKK har børsnoterte finansielle instrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Effekten av overgangen fra NGAAP til IFRS er vist i note 35. Selskapsregnskapene er utarbeidet i samsvar med NGAAP. Det har for øvrig ikke vært gjort endringer i bruk av regnskapsprinsipper i 2007.
Resultatregnskapet
BKK-konsernet hadde brutto driftsinntekter på 3 818 mill. kroner. Dette er en økning på 255 mill. kroner fra 2006.
Energiinntektene økte med 186 mill. kroner som følge av 51 prosent økt produksjon, og prissikring kompenserer for 48 prosent lavere områdepriser. Fjernvarmeinntektene går ned med 8 mill. kroner på tross av en økning på 24 GWh i varmesalg og elkraftproduksjon. Inntektsnedgangen skyldes lavere områdepriser. Inntekt fra kraftoverføring gikk ned med 8 mill. kroner. Tariffinntektene har vært større enn inntektsrammen for å redusere saldo mindreinntekt. Nytt reguleringsregime for nettvirksomheten gir redusert inntektsramme for BKK. En engangskompensasjon på 171 mill. kroner for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende. Salg av telekomtjenester økte med 36 mill. kroner og skyldes volumvekst. Andre driftsinntekter økte med 41 mill. kroner.
Netto driftsinntekter ble 3 036 mill. kroner som er en reduksjon på 275 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak en negativ verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 496 mill. kroner.
Driftskostnadene ble 1 481 mill. kroner. Dette er en økning på 48 mill. kroner fra året før og skyldes lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt eiendomskatt og konsesjonsavgifter.
Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble
2 067 mill. kroner, mens driftsresultatet
ble 1 556 mill. kroner. Driftsresultatet er 323 mill. kroner lavere enn året før. Driftsresultatet økte i nettvirksomheten (62 mill. kroner) som følge av kompensasjon for pensjonskostnader fra tidligere år, og i telekomvirksomheten (16 mill. kroner), mens det gikk ned i kraftproduksjon(-362 mill. kroner) som følge av lavere urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter og i fjernvarmevirksomheten (-3 mill. kroner) som følge av lavere områdepriser.
Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 186 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivning av merverdier med 69 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra året før er 35 mill. kroner. Det er store variasjoner i resultatutviklingen for selskapene, bl.a. knyttet til engangseffekter i form av salgsgevinster og skattemessige forhold. Nettovirkning av verdiendringer vedr. kraftkontrakter, rente- og valutakontrakter og mer-/mindreinntekter i monopolvirksomheten er tilnærmet null.
Andre netto finanskostnader gikk ned med 41 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter ga en positiv verdi på 160 mill. kroner mot 132 mill. kroner året før.
Resultat før skatt ble 1 611 mill. kroner, som er en reduksjon på 219 mill. kroner. Skattekostnaden gikk ned med 48 mill. kroner. Skatteskjerpelsen som ble vedtatt av Stortinget i desember, økte BKKs skatt på grunnrente med ca 95 mill. kroner ved midlere vannkraftproduksjon. Resultat etter skatt gikk ned med 171 mill. kroner til 997 mill. kroner. Resultat etter skatt og minoritet ble 1 005 mill. kroner som tilsvarer kr 6 803 pr aksje. Egenkapitalavkastningen var 13,0 prosent (15,4 prosent i 2006) og på anvendt kapital var 9,8 prosent (11,2 prosent i 2006).
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1 580 mill. kroner, en økning på 269 mill. kroner. Konsernets investeringsaktiviteter var på netto 569 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på 61 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 1 072 mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god.
Disponering av årets resultat
Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 989 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1 377 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik:
| tall i mill. kroner | |
| Avsatt til utbytte | 904,0 |
| Overført til annen egenkapital | 85,3 |
| Avgitt konsernbidrag etter skatt | -71,0 |
Ved utgangen av 2007 har morselskapet en egenkapitalandel på 49,0 prosent etter årsoppgjørsdisposisjoner.
Balanse og kapitalstruktur
Konsernets totalkapital utgjorde 16 838 mill. kroner og egenkapitalen
7 857 mill. kroner. Endringer ført direkte mot egenkapitalen utgjør netto -63 mill. kroner. Av dette utgjør virkningen av endrede forutsetninger for pensjonsforpliktelser -88 mill. kroner. Egenkapitalandelen i konsernet er 46,7 prosent.
Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene.
Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 5 079 mill. kroner, som er en nedgang på 273 mill. kroner fra forrige årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 1 722 mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 598 mill. kroner.
I 2007 har BKK kun brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Seks nye sertifikatlån er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I perioden har kredittmarginen økt på grunn av global uro. Egenaktiviteten i BKKs papirer var i fjerde kvartal forholdsvis høy. To nye ettårs sertifikater ble tatt opp for å refinansiere forfall i januar 2008. Kontantbeholdningen ved årsskiftet var ca 1,5 mrd. kroner, mens 1,16 mrd. kroner av låneforfallet i 2008 er i januar.
Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i 2005. Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner.
Konsernets investeringer i varige driftsmidler i 2007 var:
| tall i mill. kr | 2007 | 2006 |
| Kraftverksanlegg | 180 | 93 |
| Nettanlegg | 134 | 114 |
| Fjernvarmeanlegg | 73 | 42 |
| Telekomanlegg m.v. | 53 | 47 |
| Telekomanlegg m.v. | 60 | 37 |
| Anlegg under utførelse | -46 | 40 |
| Sum | 455 | 374 |
Av investeringsbeløpet i 2007 omfatter 115 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det investert 60 mill. kroner i selskapsandeler hvorav 19 mill. kroner er i kraftprodusenter.
De enkelte forretningsområdene
Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i blant annet Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power samt eierandeler i vannkraftutbygginger. Eierinteressene i Gasnor ivaretas av morselskapet.
Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2007 var 8,4 TWh, som er ca. 51 prosent mer enn året før. Akkumulerte tilsig i 2007 var 128 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av desember var høyere enn middel, men noe lavere enn på samme tid i fjor. Det legges til grunn en normalisering av magasin utover året.
Fra Fana kraftvarmeverk er det omsatt 147 GWh fjernvarme og 31 GWh kraft i 2007. Salg av fjernvarme har økt med 28 GWh, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som i løpet av året er koblet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Videre utbygging i Bergen sentrum i 2008 vil gi en omsetning på 6 GWh fjernvarme (helårseffekt på 10 GWh). Økt utnyttelse av avfallsenergi til fjernvarme vil gi en reduksjon i kraftproduksjonen. Fjernvarmevirksomheten viste et underskudd på 16 mill. kroner etter skatt. BKKs første nærvarmeanlegg ble åpnet i oktober i Rong i Øygarden kommune. Anlegget er basert på varmeveksler som utnytter varmen i sjøvann.
Kollsnes kogenereringsverk har produsert 23 GWh kraft og 11 GWh varme i 2007. Dette er på nivå med produksjonen i 2006.
Vannkraftproduksjonen i Norge i 2007 var på 137,7 TWh som er en økning på 15,7 TWh eller 12,9 % fra 2006. Produksjonen i 2007 var den tredje høyeste noensinne, mens forbruket var det aller høyeste noensinne på 126,9 TWh, som er en økning på 4,4 TWh eller 3,6 prosent fra 2006. Hovedårsaken til den høye produksjonen var et tilsig på 22 TWh over det normale, mens lave kraftpriser, kaldere vær og høy økonomisk vekst er forklaringene NVE gir på det høye forbruket. I 2007 var det en netto krafteksport fra Norge på over 10 TWh. I 2006 var det derimot en nettoimport på nesten 1 TWh. Det var i 2007 store prisforskjeller i Norden og mellom Norden og Tyskland. Dette kan forklares med stor etterspørsel etter overføringskapasitet, mens de systemansvarlige nettselskapene i følge NVE har måttet begrense kapasiteten på overføringslinjer som følger av både feil og utfall, men også i mange tilfeller som følger av flaskehalser i nasjonale nett.
Kraftsituasjonen i BKK-området vil etter hvert bli svært anstrengt frem mot 2015. For å møte denne utfordringen planlegger BKK et gasskraftverk med CO2-rensing. Konsesjonssøknad med konsekvensutredning ble levert i desember 2007. På grunn av samordningen med CO2-fangstanlegget på Mongstad, planlegger BKK å sette gasskraftverket i drift samtidig med CO2-fangstanlegget i 2014 dersom teknologi og tilstrekkelig lønnsomhet er tilstede.
BKK mener at et gasskraftverk med CO2-rensing kan være en god løsning på den anstrengte kraftsituasjonen. BKK er også engasjert i å utvikle andre miljøvennlige energiressurser innen småkraft, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten.
2007 |
2006 |
2005 |
||
| Vannkraftproduksjon årsmiddel | GWh | 6659 |
6 656 |
6 608 |
| Vannkraftproduksjon faktisk | GWh | 8372 |
5 514 |
8 132 |
| Installert ytelse (BKKs andel) | MW | 1682 |
1 674 |
1 609 |
| Magasinbeholdning | GWh | 2593 |
2 948 |
2 708 |
| Hel- og deleide vannkraftverk | antall | 30 |
32 |
31 |
| Andel av kraftproduksjon i Norge | prosent | 6,1 |
4,6 |
5,9 |
| Systempris - Nord Pool | Euro/MWh | 27,9 |
48,6 |
29,3 |
| Områdepris Bergen – Nord Pool | Euro/MWh | 25,7 |
49,2 |
29,1 |
| Varmeproduksjon | GWh | 158 |
130 |
129 |
| Varmekraftproduksjon | GWh | 54 |
58 |
57 |
Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten som generelt sett gir redusert inntektsramme for BKK. Dette motvirkes midlertidig i form av en engangskompensasjon for kostnader knyttet til nytt regnskapsprinsipp for pensjoner. Kompensasjonen utgjør 171 mill. kroner inkl. renter og vil øke fremtidige kontantstrømmer tilsvarende.
Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 7 911 GWh pr. 4. kvartal. Dette er en økning på 4,4 prosent i forhold til 2006. Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 57 prosent, leveranse til industri med 37 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6 prosent.
Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 i 2007. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 19,8 mill. kroner, mot 12,7 mill. kroner i 2006.
2007 |
2006 |
2005 |
||
| Mindreinntekt, saldo | mill. kr | 81 |
110 |
119 |
| Levert energi regionalnett | GWh | 7 911 |
7 578 |
7 332 |
| Levert energi distribusjonsnett | GWh | 4 858 |
4 591 |
4 860 |
Akkumulert differanse mellom tillatte og faktiske inntekter for nettvirksomheten (mindreinntekt) er de siste årene betydelig redusert og var pr. 31. desember 2007 82,5 mill. kroner. Nettleien ble redusert pr. 1 januar 2006 og har siden vært uendret.
Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest.
BKK Marked selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 42,6 mill. kroner som er 16,5 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Styret har vedtatt satsing på fiber til villa- og borettslagsmarkedet basert på Lyse Energis Altibox produkt. Satsingen vil innebære store investeringer de nærmeste årene. Styret vedtok i desember å delta i emisjon i Bredbåndsalliansen AS med formål å kjøpe aksjene i Ventelo Norge AS. BKKs andel i emisjonen var 190 mill. kroner og ble gjennomført i januar 2008.
BKK Kundeservice har fra 1.1.2008 overtatt ansvaret for avregning, fakturering og inkasso for selskapene BKK Nett og Fjordkraft. Selskapet har fra samme tidspunkt skiftet navn til Kundetjenester AS.
Enøk-virksomheten tilbyr rådgivings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. I tillegg drives fellesmåling (fordelingsmåling) dvs. flere sluttbrukere går sammen om å ha et felles abonnement på nettleie og strømleveranse. Scandinavian Electric Energy AS (SEE) ble overtatt av og fusjonert med Vestnorsk Enøk med virkning fra 1.1.2007. Virksomhetene i de fusjonerte selskapene er samlokalisert. Netto driftsinntekter per 4. kvartal utgjør 17,6 mill. kroner - en økning fra fjoråret på 10,5 mill. kroner. Dette inkluderer omsetningseffekt av fusjoneringen med SEE.
2007 |
2006 |
2005 |
||
| Omsetning | mill. kr | 375 |
328 |
254 |
| Varekostprosent | prosent | 46 |
54 |
47 |
Forretningsområdet hadde et samlet negativt driftsresultat på 5 mill. kroner mot et negativt driftsresultat på 24 mill. kroner året før. Det svake resultatet skyldes svak lønnsomhet i privatmarkedet for bredbånd og alarm. Styret vil ha fokus på bedret lønnsomhet i forretningsområdet.
Virksomhetsstyring
Styret vedtok høsten 2006 en ny versjon av BKKs etiske retningslinjer etter en omfattende prosess i konsernet basert på verdigrunnlaget. Retningslinjene fremgår under Eierstyring og selskapsledelse. Det er oppnevnt etikkveiledere og et etisk råd som skal støtte konsernledelsen, linjeledelsen og veilederne. Det ble iverksatt et eget opplegg i 2007 for å sette etikk på dagsordenen. Opplegget vil gå over flere år.
Varsling ved mistanke om eller kjennskap til uetisk opptreden kan gå i linjen, gjennom etikkvarsleren@bkk.no (avsender forblir anonym), konserndirektør Organisasjon, konsernsjef eller direkte til styreleder. Styret er opptatt av at varslere har reell mulighet til å nå frem med sitt varsel om uetisk opptreden.
Styret har i februar 2008 foretatt en ny egenevaluering av den norske anbefalingen datert 4. desember 2007 om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er fulgt eller forklart fremgår av årsrapporten under Eierstyring og selskapsledelse.
BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko.
Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Høsten 2007 startet arbeidet med implementering av et kvalitetsstyringssystem for hele konsernet. Samtlige hovedprosesser vil bli dokumentert og evaluert. Som ledd i oppfølgingen vil det bli etablert internrevisjon i 3. kvartal 2008.
Styring av finansiell risiko
Markedsrisiko
BKK har markedsrisiko knyttet til blant annet utvikling i kraftpriser, valutakurs og rentenivå. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Målsetningen for risikostyringen er å styre svingningene i morselskapets resultat etter skatt innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til kraftomsetning, valutaeksponering og rentebinding.
Innenfor hvert av disse områdene er det identifisert en risikominimerende strategi, for eksempel et program for terminsalg av kraft, som over tid anses å gi minst svingninger i morselskapets resultatet etter skatt. Dersom den risikominimerende strategien avvikes, tas det aktiv risiko. Avvik kan gjøres innenfor risikorammen. Avkastningen ved å avvike fra den risikominimerende strategien måles løpende og forventes over tid å være positiv.
Kredittrisiko og likviditetsrisiko
Det er knyttet motpartsrisiko til finansielle kontrakter innenfor kraftomsetning. Risikoen reduseres gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko i valuta- og rentestyringen reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating.
Likviditetsrisikoen anses som liten. BKK har god kredittverdighet i lånemarkedet. Selskapet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr.
FOU
BKK deltar i en rekke fellesfinansierte og egne forsknings-og utviklingsprosjekter innenfor kjernevirksomheten. Av større prosjekter er utvikling av kogenereringsanlegg og brenselcelle. Konsernet planlegger å øke FoU-innsatsen innenfor miljøvennlige energiløsninger, med sikte på å utnytte de muligheter som finnes for forretningsutvikling. FoU-satsingen skal også bidra til kompetanseheving og økt innovasjonsevne i konsernet.
Organisasjon
BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1048 medarbeidere, inkludert 25 lærlinger. Fellesfunksjoner er i stor grad samlet i morselskapet.
| 2007 | 2006 | ||
| Årsverk eks. lærlinger | antall | 986 | 952 |
| Lærlinger | antall | 25 | 27 |
| Kvinneandel | prosent | 21 | 21 |
| Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger | år | 48 | 47 |
| Gjennomsnittsalder kvinner | år | 44 | 43 |
| Gjennomsnittsalder menn | år | 48 | 48 |
| Turnover | prosent | 3,0 | 2,4 |
Rekrutteringssituasjonen
Konsernet har vært mer aktiv på rekrutteringsfronten enn tidligere år, noe som har resultert i over 100 rekrutteringer i 2007. Over halvparten skyldes større aktivitet på nye og gamle forretningsområder, men også en mer proaktiv holdning til ventet avgang blant seniorene. 30 % av rekrutteringsbehovet skyldes at ansatte har sluttet og 10 % skyldes pensjonering. Dette gir en samlet turnover på 3,0 %, noe som er litt lavere enn bransjen for øvrig. Vi registrerer færre søkere til utlyste stillinger, men har så langt klart å finne kvalifiserte til de fleste stillinger. Vi rekrutterer også tilfredsstillende til lærlingestillingene, takket være god satsing overfor videregående skole. Vi har ikke lykkes med å få det antall traineestillinger som hadde vært ønskelig. Konsernet har i dag 130 ansatte under 35 år. Det er spesielt viktig å motvirke at disse slutter. Derfor blir det utviklet en juniorpolitikk, som vil gi de unge en bedre oppfølging og egne nettverk. Det arbeides for å styrke vår rekrutteringskraft ytterligere.
Likestilling
Kvinneandelen var 21 prosent ved utgangen av året. Dette er tilnærmet likt året før.
| Kvinneandel | Kvinneandel selskapsledelse |
|
| Forretningsområde Energi | 14 prosent | 8 prosent |
| Forretningsområde Nett | 13 prosent | 18 prosent |
| Forretningsområde Kunde | 37 prosent | 53 prosent |
| Morselskap | 50 prosent | 37 prosent (konsernledelse) |
| Totalt | 21 prosent | 25 prosent |
Av totalt 84 nyansatte i konsernet i 2007 var 17 kvinner som utgjør en andel på 20 prosent.
BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige nivå. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon.
Helse, miljø og sikkerhet
BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2007 på 5,4 prosent, som innebærer en svak økning fra 2006. Fraværet i 2007 kostet 22,5 mill. kroner brutto og 8,2 mill. kroner etter trygderefusjoner. BKK er IA-bedrift og arbeider aktivt for å få ned fraværet. Både antall skader og skadefrekvensen har gått ned i forhold til i fjor. Av 54 personskader førte 17 til fravær, mot 71 skader og 21 fravær i 2006. Fire av hendelsene var alvorlig personskade med fravær over 16 dager, mot fire året før. Hendelsene har mange ulike årsaker. Hendelsene med lengst fravær skyldes fallskader og klemskader. Styret finner det ikke tilfredsstillende at konsernet fortsatt ligger over fastsatte mål.
| HMS-nøkkeltall | 2007 | Mål | 2006 | |
| Sykefravær | prosent | 5,4 | < 4,5 | 5,2 |
| herav korttidsfravær (1 – 16 dager) | prosent | 1,8 | 1,8 | |
| herav langtidsfravær (> 16 dager) | prosent | 3,6 | 3,4 | |
| Antall fraværsdager | dager | 13 806 | 13 008 | |
| Skadefraværsfrekvens (H1-verdi) | 9 | 0 | 11 | |
| Skadefrekvens (H2 - verdi) | 20 | 5 | 20 | |
| Skadefravær (F – verdi) | 97 | 126 |
Ytre miljø
Konsernets kjernevirksomhet, vannkraftproduksjon og kraftfremføring, er basert på en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde som ikke påvirker klimaet. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i naturen. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser.
BKK går langt i å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø.
Det var syv mindre alvorlige miljøuhell i 2007 uten registrert skade på miljøet. Tre av disse var mindre oljelekkasjer og to gjelder mindre gassutslipp. Ledelsen og styret har fokus på konsernets miljøpåvirkning. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. BKK har fått god tilbakemelding på de natur- og miljøtilsyn i BKKs vassdrag som NVE har gjennomført.
Omdømme
Totalinntrykket av BKK ligger fremdeles på et høyt nivå, og tilliten til BKK har aldri vært høyere. I BKK-området mener man at BKK er viktig for lokalsamfunnet og man kan si at den lokale forankringen er stor. Andelen med negativ omtale av konsernet er lav. BKKs omdømme er svært ømfintlig i forhold til kraftprisen. Hele kraftbransjens omdømme har tradisjonelt svingt omvendt proporsjonalt med endringer i kraftprisen. Det har vært en negativ utvikling i forhold til oppfatningen av BKK som et selskap som er opptatt av miljø. BKK skal fortsette å fremheve sitt miljøfokus gjennom bransjen generelt og i de fora der det faller i en naturlig kontekst.
Utsikter fremover
En bedre ressurssituasjon enn normalt i Norge/Sverige tilsier at styret forventer et resultat etter skatt for 2008 som er noe lavere enn året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon.
Styret vil også peke på at konsernresultatet vil svinge mer under IFRS. EU har satt seg svært ambisiøse mål for å redusere klimautslippene. Mer fornybar energi og energieffektivisering er nøkkelen til målene og kan langt på vei løse Norges klimautfordringer. Styret ønsker at BKK skal ha en aktiv rolle i å få frem mer lønnsom og miljøvennlig vannkraft og vindkraft i tillegg til gasskraft.
BKK har forpliktet seg til å følge opp nasjonale klimamål og deltar som klimaløfte-bedrift. Dette innebærer at vi skal ha klimaregnskap for egen virksomhet og handlingsplaner for å redusere energibruken i egne anlegg og bistå kunder til å redusere eget energiforbruk, vi skal øke kunnskapen om klima blant egne ansatte og kunder og vi skal handle klimakvoter for egne utslipp. BKK deltar i Energibedriftenes kampanje ”Grønn boks”.
Bergen, 31. desember 2007
27. mars 2008
